Back

Northern sámi - norwegian dictionary

Just a list of northern sámi words for beginners.

Å gjøre

astat, asttan - å ha tid

áigut, aiggun - å ville

álgit, álggán - å begynne

árvidit - å gjette

bargat, barggan - å arbeide, å gjøre

báhcit, bázán - å bli igjen

beassat, beasan - å slippe, å få gjøre

bidjat, bijan - å sette, å legge, å plassere

bivvat, bivan - å holde varmen

boahtit, boađan - å komme

boradit - å spise, å holde måltid

borrat, boran - å spise

buktit, buvttán - å bringe (hit)

čájehit - å vise

čállit, čálán - å skrive

čierrut, čierun - å gråte

čohkkát - å sitte

čuojahit - å ringe

čuoigat, čuoiggan - å gå på ski

dadjat, dajan - å si

dárbbašit - å trenge

diehtit, dieđan - å vite

diŋgot, diŋgon - å betale

doalvut, doalvvun - å bringe

eallit, ealán - å leve

galgat, galggan - å skulle

gárvodit - å kle på seg

gávppašit - å handle

geahččat - å se

gullat, gulan - å høre

hállat, hálan - å snakke

hupmat, human - å snakke

jearrat - å spørre

juhkat, jugan - å drikke

joigat, joiggan - å joike

láibut, láibbun - å bake

mannat, manan - å gå, å dra

máhttit, máhtan - å kunne

máksit, mávssan - å koste, å betale

muitalit - å fortelle

muitit, muittán - å huske

oahpahit - å lære

oastit, oasttán - å kjøpe

ohcat, ozan - å lete

orrut, orun - å bo

orrut ija - å overnatte, og være natta over

sáhttit, sáhtán - å kunne

váldit, válddan - å ta

vázzit, vácan - å spasere, å gå

viežžat, vieččan - å hente

vuodjit, vuoján - å kjøre

vuolgit, vuolggán - å dra

: Tid og rom

ain - ennå

áigi, áiggi - tid

áigge - tid

álo - alltid

beaivet - om dagen

beal - halv (om klokka)

beal vihtta - halv fem

beal logi - halv ti

bearjadat, bearjadaga - fredag

dakkaviđe - straks

dal - nå

dalle - da

dan - den/det

dat - den/det

dat lea - den er, det er

dás - her

dá - her

dá lea - her er

dál - nu

dál lea - nu er det

dán - den her

dáppe - her

dás - her

dát - den her

deike - hit

diehko - dit

diibmu lea - klokka er

distat, distaga - tirsdag

do - der

dohko - dit

doppe - der

duo - der

duo lea - der er

duorastaga - torsdag

eahkedis - om kvelden

eahket, eahkada - kveld

fargga - snart

gaskavahkku, gaskavahku - onsdag

goassege - noen gang

golmma áigge - klokka tre

iđđes - om morgenen

ihkku - om natta

ihttin - i morgen

ikte - i går

kafeas - i kaféen

lávvordat, lávvordaga - lørdag

mánnodat, mánnodaga - mandag

maŋŋebárga, maŋŋebárgga - tirsdag

maŋŋil - etterpå

na - nå

odne - i dag

ovdalgo - før enn

sotnabeavi, sotnabeavvi - søndag

váile - på (om klokkeslett)

vel - enda

vihtta badjel - fem over (klokka)

vuos - ennå

vuosárga, vuosárgga - mandag

kvártta - kvarter (klokka)

olgun - ute

ruoktot - hjem

3: Hei og hade

báhcci dearvan - farvel (til to)

báchet dearvan - farvel (til flere)

báze dearvan - farvel (til en)

buore beavvi - god dag

buore eahket - god kveld

buore iđit - god morgen

bures - hei (når man håndhilser)

bures bures - hei hei

eale dearvan - ha det bra

ipmel atti - god morgen/dag/kveld (sier den som svarer)

eale dearvan - ha det bra

4: Ting og tang

áiti - stabbur

bahás beana - bisk hund

bargobihtát - øvinger

bargu, barggu - arbeid

báhkka, báhka - pakke

beavi, beaivvi - dag

beaska, beaskka - pesk

biergu - kjøtt

bihpporat - salt (flertall)

biila, biilla - bil

biilaskuvla, biilaskuvlla - kjøreskole

boares biila - gammel bil

boasta, boastta - post

boddu - leksjon, time

borramušat - mat

buolaš, buollaša - kulde

buot - alt

busse - buss

buvda, buvdda - butikk

čilgehusat - forklaringer

čoahkkin, čoahkkima - møte

čoahkkinlatnja, -lanja - møterom

dállu, dálu - gård

dámpa, dámppa - passasjerbåt

dárogiella, dárogiela - norsk (språk)

dárogillii - på norsk

deadja, deaja - te

deadjabaste, -bastte - teskje

diibmu, diimu - klokke

filbma, filmma - film

gáffe, gáfe -

gáhkku, gáhku - kake

gálvu, gálvvu - vare, bagasje

gávpi, gávppi - butikk, forretning

gievdni, gievnni - kjele

girdi, girdi - fly

girku, girku - kirke

goahti, goađi - telt

hivsset, hivssega - do

hoahppu, hoahpu - hast

idja, ija - natt

iđit, iđida - morgen

jáffut - mel (flertall)

jávri, jávrri - vatn, innsjø

jávregáddi, jávregátti - strand

jeasta - gjær

kafea - káfe

kilo - kilo

láibi, láibbi - brød

lákca, lávcca - fløte

lávka, lávkka - ransel, ryggsekk, veske

lihtter, lihttera - liter

márfi, márffi - pølse

mielki, mielkki - melk

monni, moni - egg

musihkkaboddu, -bottu - ønskekonsert

namma, nama - navn

niesti, niestti - niste

Norga, Norgga - Norge

oahpaheaddji - lærer

rámbuvri, -buvrri - butikk

reive, reivve - bred

riššadoassa, riššadoasa - fyrstikkeske

ruoŧagiella - svensk (språk)

Ruoŧŧa, Ruoŧa - Sverige

ruvdno, ruvnno - krone

sálttit - salt (flertall)

sánit - ord (flertall)

sámegiella, sámegiela - samisk (språk)

Sápmi, Sami - Sameland

skohter, skohtera - snøscooter

skuvla, skuvlla - skole

sohkkarat - sukker (flertall

sohkargáhkku, -gáhku - sukkerkake

stoalpu, stoalppu - stolpe

stohpu, stobu - hus

suomagiella - finsk (språk)

Suopma, Suoma - Finland

ullobáidi, ullobáiddi - ullgenser

vuodja, vuoja - smør

vuostá, vuosttá - ost

6: Tall

čieža - syv

čiežalogi - sytti

čiežanuppelohkái - sytten

čihččet - syvende

čuođi - hundre

gávccát - åttende

gávcci - åtte

gávccilogi - åtti

gávccinuppelohkái - atten

goalmmát - tredje

golbma - tre

golbmalogi - tretti

golbmanuppelohkái - tretten

guđat - sjette

guhtta - seks

guhttalogi - seksti

guokte - to

guoktelogi - tjue

guoktenuppelogát - tolvte

logát - tiende

logi - ti

njealát - fjerde

njeallje - fire

njealljelogi - førti

nolla - null

nubbi, nuppi - andre

nummar, nummara - nummer

okta - en

oktanuppelogát - ellevte

oktanuppelohkái - elleve

ovccát - niende

ovcci - ni

ovccilogi - nitti

ovccinuppelohkái - nittende

viđat - femte

vihtta - fem

vihttalogi - femti

vihttanuppelohkái - femten

vuosttaš - første

7: Mellomord og misc

áibbas - aldeles, helt

badjel - over

bat - "fremhevende partikkel"

bealli, beali, beale - side, halvdel

buvtte fal - ja, bring (den) gjerne hit

dat - "fremhevende partikkel"

de - "ja" (i svar)

de - så

dego - akkurat som

de lea - det er

dieđusge - selvfølgelig

dien - den der

diet - den der

eret - bort

fal - bare, da

fas - igjen

feara mii - litt av hvert

fuos eret - vekk

gal - nok

gal mun - jeg skal nok

gáfe ovddas -

ge - også, heller (forsterkende partikkel)

gea! - se!

gis - så, da

giitu - takk

gusto - ser jeg, skjønner jeg

han - ja, da, vel

ii dat - den ikke, det ikke

ii leat - er ikke

ii máhte - kan ikke

in boađe - jeg kommer ikke

in mun - jeg ikke

it don - du ikke

it go - (er) du ikke

ja - og

já - javel

juo - ja

juohke - hver

lea - er

maid - også

maidege - noe

mielde - med

muhto - men

muital - fortell

naba - enn

ođđa biila - ny bil

olggos - ut (av)

ovddal - imøte

ruoŧagillii - på svensk

sadji, saji - plass

sámegillii - på samisk

suomagillii - på finsk

vai - for at, slik at

vai - eller

vaikko man ollu - om så hvor mange

vehá - litt

vissa - visst

8: Adjektiver

buorre - bra

bures - godt

čáppa - pen

dearvan - frisk

dievva - full

stuoris - stor

9: Spørreord

asttat go - har du tid

boahtá go - kommer han/hun/det

galle - hvor mange

galle áigge - når tid

gean - hvem sin

geasa - hos hvem

geat - hvem (flertall)

gii - hvem (entall)

go - "spørreartikkel"

goas - når tid

gokte - hvordan

gos - hvor

gos dat - hvor (er) den

gosa - hvorhen

guđe beaivve - hvilken dag

galle áigge - når tid

gean - hvem sin

geasa - hos hvem

geat - hvem (flertall)

gii - hvem (entall)

go - "spørrepartikkel"

gokte - hvordan

guđe beaivve - hvilken dag

ii go - er det ikke?

lea go - er det?

leahppi go - er dere to

leat go - er de

mai-a? - hva?

maid? - hva?

makkár - hvilken, hva slags

manne - hvorfor

mii - hva

mo manná? - hvordan går det?

ollu go - hvor mye

vuoját go - kjører du?

vuolggát go - drar du?

10: Folk og dyr

áddjá, ádjá - bestefar, gammel mann

áhčči, áhči - far

áhkku, áhku - bestemor, gammel kone

bárdni -

beana - hund

doai - dere to

don - du

don leat - du er

don dat - det (er) du

du - din

dus - hos deg

dutnje - til deg

eadni, eatni - mor

eamit, eamida - kone

fuolki, fuolkki - slektning

guossi, guossi - gjest

guovttá - to personer i lag

ieš - sjøl

isit, isida - husbond, ektemann

leaba - de to er

leahppi - dere to er

lean - jeg er

leat - du er

letne - vi to er

mánná, máná - barn

min - vår

moai - vi to

mu - mitt, min; meg

mu mielde - med meg

muitalan - jeg forteller

mun lean - jeg er

mun dat - det er jeg som

mun gal - jeg (gjør) nok

munnje - til meg

mus - jeg har

mus lea - jeg har

nieida, nieidda - datter, jente

oabbá, oappá - søster

okto - alene

olbmot - mennesker (flertall)

ollu olbmot - mange mennesker, mye folk

soai - de to

son - han, hun

su - hans, hennes