Just a list of northern sámi words for beginners.
astat, asttan - å ha tid
áigut, aiggun - å ville
álgit, álggán - å begynne
árvidit - å gjette
bargat, barggan - å arbeide, å gjøre
báhcit, bázán - å bli igjen
beassat, beasan - å slippe, å få gjøre
bidjat, bijan - å sette, å legge, å plassere
bivvat, bivan - å holde varmen
boahtit, boađan - å komme
boradit - å spise, å holde måltid
borrat, boran - å spise
buktit, buvttán - å bringe (hit)
čájehit - å vise
čállit, čálán - å skrive
čierrut, čierun - å gråte
čohkkát - å sitte
čuojahit - å ringe
čuoigat, čuoiggan - å gå på ski
dadjat, dajan - å si
dárbbašit - å trenge
diehtit, dieđan - å vite
diŋgot, diŋgon - å betale
doalvut, doalvvun - å bringe
eallit, ealán - å leve
galgat, galggan - å skulle
gárvodit - å kle på seg
gávppašit - å handle
geahččat - å se
gullat, gulan - å høre
hállat, hálan - å snakke
hupmat, human - å snakke
jearrat - å spørre
juhkat, jugan - å drikke
joigat, joiggan - å joike
láibut, láibbun - å bake
mannat, manan - å gå, å dra
máhttit, máhtan - å kunne
máksit, mávssan - å koste, å betale
muitalit - å fortelle
muitit, muittán - å huske
oahpahit - å lære
oastit, oasttán - å kjøpe
ohcat, ozan - å lete
orrut, orun - å bo
orrut ija - å overnatte, og være natta over
sáhttit, sáhtán - å kunne
váldit, válddan - å ta
vázzit, vácan - å spasere, å gå
viežžat, vieččan - å hente
vuodjit, vuoján - å kjøre
vuolgit, vuolggán - å dra
ain - ennå
áigi, áiggi - tid
áigge - tid
álo - alltid
beaivet - om dagen
beal - halv (om klokka)
beal vihtta - halv fem
beal logi - halv ti
bearjadat, bearjadaga - fredag
dakkaviđe - straks
dal - nå
dalle - da
dan - den/det
dat - den/det
dat lea - den er, det er
dás - her
dá - her
dá lea - her er
dál - nu
dál lea - nu er det
dán - den her
dáppe - her
dás - her
dát - den her
deike - hit
diehko - dit
diibmu lea - klokka er
distat, distaga - tirsdag
do - der
dohko - dit
doppe - der
duo - der
duo lea - der er
duorastaga - torsdag
eahkedis - om kvelden
eahket, eahkada - kveld
fargga - snart
gaskavahkku, gaskavahku - onsdag
goassege - noen gang
golmma áigge - klokka tre
iđđes - om morgenen
ihkku - om natta
ihttin - i morgen
ikte - i går
kafeas - i kaféen
lávvordat, lávvordaga - lørdag
mánnodat, mánnodaga - mandag
maŋŋebárga, maŋŋebárgga - tirsdag
maŋŋil - etterpå
na - nå
odne - i dag
ovdalgo - før enn
sotnabeavi, sotnabeavvi - søndag
váile - på (om klokkeslett)
vel - enda
vihtta badjel - fem over (klokka)
vuos - ennå
vuosárga, vuosárgga - mandag
kvártta - kvarter (klokka)
olgun - ute
ruoktot - hjem
báhcci dearvan - farvel (til to)
báchet dearvan - farvel (til flere)
báze dearvan - farvel (til en)
buore beavvi - god dag
buore eahket - god kveld
buore iđit - god morgen
bures - hei (når man håndhilser)
bures bures - hei hei
eale dearvan - ha det bra
ipmel atti - god morgen/dag/kveld (sier den som svarer)
eale dearvan - ha det bra
áiti - stabbur
bahás beana - bisk hund
bargobihtát - øvinger
bargu, barggu - arbeid
báhkka, báhka - pakke
beavi, beaivvi - dag
beaska, beaskka - pesk
biergu - kjøtt
bihpporat - salt (flertall)
biila, biilla - bil
biilaskuvla, biilaskuvlla - kjøreskole
boares biila - gammel bil
boasta, boastta - post
boddu - leksjon, time
borramušat - mat
buolaš, buollaša - kulde
buot - alt
busse - buss
buvda, buvdda - butikk
čilgehusat - forklaringer
čoahkkin, čoahkkima - møte
čoahkkinlatnja, -lanja - møterom
dállu, dálu - gård
dámpa, dámppa - passasjerbåt
dárogiella, dárogiela - norsk (språk)
dárogillii - på norsk
deadja, deaja - te
deadjabaste, -bastte - teskje
diibmu, diimu - klokke
filbma, filmma - film
gáffe, gáfe -
gáhkku, gáhku - kake
gálvu, gálvvu - vare, bagasje
gávpi, gávppi - butikk, forretning
gievdni, gievnni - kjele
girdi, girdi - fly
girku, girku - kirke
goahti, goađi - telt
hivsset, hivssega - do
hoahppu, hoahpu - hast
idja, ija - natt
iđit, iđida - morgen
jáffut - mel (flertall)
jávri, jávrri - vatn, innsjø
jávregáddi, jávregátti - strand
jeasta - gjær
kafea - káfe
kilo - kilo
láibi, láibbi - brød
lákca, lávcca - fløte
lávka, lávkka - ransel, ryggsekk, veske
lihtter, lihttera - liter
márfi, márffi - pølse
mielki, mielkki - melk
monni, moni - egg
musihkkaboddu, -bottu - ønskekonsert
namma, nama - navn
niesti, niestti - niste
Norga, Norgga - Norge
oahpaheaddji - lærer
rámbuvri, -buvrri - butikk
reive, reivve - bred
riššadoassa, riššadoasa - fyrstikkeske
ruoŧagiella - svensk (språk)
Ruoŧŧa, Ruoŧa - Sverige
ruvdno, ruvnno - krone
sálttit - salt (flertall)
sánit - ord (flertall)
sámegiella, sámegiela - samisk (språk)
Sápmi, Sami - Sameland
skohter, skohtera - snøscooter
skuvla, skuvlla - skole
sohkkarat - sukker (flertall
sohkargáhkku, -gáhku - sukkerkake
stoalpu, stoalppu - stolpe
stohpu, stobu - hus
suomagiella - finsk (språk)
Suopma, Suoma - Finland
ullobáidi, ullobáiddi - ullgenser
vuodja, vuoja - smør
vuostá, vuosttá - ost
čieža - syv
čiežalogi - sytti
čiežanuppelohkái - sytten
čihččet - syvende
čuođi - hundre
gávccát - åttende
gávcci - åtte
gávccilogi - åtti
gávccinuppelohkái - atten
goalmmát - tredje
golbma - tre
golbmalogi - tretti
golbmanuppelohkái - tretten
guđat - sjette
guhtta - seks
guhttalogi - seksti
guokte - to
guoktelogi - tjue
guoktenuppelogát - tolvte
logát - tiende
logi - ti
njealát - fjerde
njeallje - fire
njealljelogi - førti
nolla - null
nubbi, nuppi - andre
nummar, nummara - nummer
okta - en
oktanuppelogát - ellevte
oktanuppelohkái - elleve
ovccát - niende
ovcci - ni
ovccilogi - nitti
ovccinuppelohkái - nittende
viđat - femte
vihtta - fem
vihttalogi - femti
vihttanuppelohkái - femten
vuosttaš - første
áibbas - aldeles, helt
badjel - over
bat - "fremhevende partikkel"
bealli, beali, beale - side, halvdel
buvtte fal - ja, bring (den) gjerne hit
dat - "fremhevende partikkel"
de - "ja" (i svar)
de - så
dego - akkurat som
de lea - det er
dieđusge - selvfølgelig
dien - den der
diet - den der
eret - bort
fal - bare, da
fas - igjen
feara mii - litt av hvert
fuos eret - vekk
gal - nok
gal mun - jeg skal nok
gáfe ovddas -
ge - også, heller (forsterkende partikkel)
gea! - se!
gis - så, da
giitu - takk
gusto - ser jeg, skjønner jeg
han - ja, da, vel
ii dat - den ikke, det ikke
ii leat - er ikke
ii máhte - kan ikke
in boađe - jeg kommer ikke
in mun - jeg ikke
it don - du ikke
it go - (er) du ikke
ja - og
já - javel
juo - ja
juohke - hver
lea - er
maid - også
maidege - noe
mielde - med
muhto - men
muital - fortell
naba - enn
ođđa biila - ny bil
olggos - ut (av)
ovddal - imøte
ruoŧagillii - på svensk
sadji, saji - plass
sámegillii - på samisk
suomagillii - på finsk
vai - for at, slik at
vai - eller
vaikko man ollu - om så hvor mange
vehá - litt
vissa - visst
buorre - bra
bures - godt
čáppa - pen
dearvan - frisk
dievva - full
stuoris - stor
asttat go - har du tid
boahtá go - kommer han/hun/det
galle - hvor mange
galle áigge - når tid
gean - hvem sin
geasa - hos hvem
geat - hvem (flertall)
gii - hvem (entall)
go - "spørreartikkel"
goas - når tid
gokte - hvordan
gos - hvor
gos dat - hvor (er) den
gosa - hvorhen
guđe beaivve - hvilken dag
galle áigge - når tid
gean - hvem sin
geasa - hos hvem
geat - hvem (flertall)
gii - hvem (entall)
go - "spørrepartikkel"
gokte - hvordan
guđe beaivve - hvilken dag
ii go - er det ikke?
lea go - er det?
leahppi go - er dere to
leat go - er de
mai-a? - hva?
maid? - hva?
makkár - hvilken, hva slags
manne - hvorfor
mii - hva
mo manná? - hvordan går det?
ollu go - hvor mye
vuoját go - kjører du?
vuolggát go - drar du?
áddjá, ádjá - bestefar, gammel mann
áhčči, áhči - far
áhkku, áhku - bestemor, gammel kone
bárdni -
beana - hund
doai - dere to
don - du
don leat - du er
don dat - det (er) du
du - din
dus - hos deg
dutnje - til deg
eadni, eatni - mor
eamit, eamida - kone
fuolki, fuolkki - slektning
guossi, guossi - gjest
guovttá - to personer i lag
ieš - sjøl
isit, isida - husbond, ektemann
leaba - de to er
leahppi - dere to er
lean - jeg er
leat - du er
letne - vi to er
mánná, máná - barn
min - vår
moai - vi to
mu - mitt, min; meg
mu mielde - med meg
muitalan - jeg forteller
mun lean - jeg er
mun dat - det er jeg som
mun gal - jeg (gjør) nok
munnje - til meg
mus - jeg har
mus lea - jeg har
nieida, nieidda - datter, jente
oabbá, oappá - søster
okto - alene
olbmot - mennesker (flertall)
ollu olbmot - mange mennesker, mye folk
soai - de to
son - han, hun
su - hans, hennes